Skriv ut denne siden
                                          Fiske i Sølensjøen: 

Beliggenhet: Sølendalen, Rendalen kommune. 
Ca. 32 km østover fra Øvre Rendal.
Kartreferanse; kartblad 2018 IV, Isteren (M711)
Tidsrom: Ca. 15.juni til 15. oktober (væravhengig).
Overnatting: Mefurua fjellstue

Døgn:

 Døgn: Uke: Sesong:
Stang / Oter  NOK 100;- NOK 400;- NOK 800;-
Garn **      
** = Med adgang til å fiske med 4 garn, à 25 meter.

Pris overnatting:

Fra NOK 645;- /døgn/person for losji med full pensjon på Mefurua fjellstue
(Overnatting i ljørbua er gratis.)
Andre opplysninger:
Tillatte redskaper i Sølensjøen; Stang, oter og garn.
For båt er det tillatt å bruke inntil 10 HK påhengsmotor. Fiskekort for hele Sølnavassdraget selges bl.a. på Fiskevollen og Mefurua fjellstue.

Sølensjøen (688 m o h) ligger ca. 30 km øst for Øvre Rendal.
Overflatearealet er ca. 21 km². Det oser av kultur i Sølendalen, og flere arkeologiske funn (bl.a. et gravfunn i 1913 som inneholdt en fullstendig veidemannsutrustning datert tilbake til det 10. århundrede) viser at det gjennom lange tider har vært drevet fiske her. Når en kommer over fjellet fra Øvre Rendal og mot Sølensjøen, den langstrakte sjøen som ligger ved foten av det karakteristiske fjellmassivet Sølen, og endelig er fremme ved Fiskevollen, er det som å komme til et stort fiskevær.
Fiskevollen er Norges største og kanskje mest kjente innlandsfiskevær. Her ligger gamle, lave, solsvidde tømmerhus tett i tett ned mot Sølensjøen, både båtnaust, kjell og fiskebuer. Mer moderne hytter med solcellepanel viser at tidene har forandret seg fra den gang de sagnomsuste Sølensjøkongene drev sitt fiske her. Enkelte somre har Sølensjøen Lotteierforening arrangert "åpen dag" på Fiskevollen, med salg av røkt fisk, underholdning m.m. Det har alltid vært et meget populært arrangement.

Rendalen Kommuneskoger KF eier en ½ fiskelott i Sølensjøen. Denne gir både rettigheter og plikter. I Sølensjøen kan alle fiske etter ørret, røye, sik, harr, abbor og gjedde mot løsing av fiskekort for Sølensjøen. Tillatte redskaper er stang, oter og garn. Høstfisket etter røye om høsten, når røya trekker inn på grunna for å gyte, har historisk vært det viktigste fisket i Sølensjøen. I dag er det en stor bestand av sik i sjøen og siken utgjør nå det største uttaket.

Opprinnelig var fisket i Sølensjøen inndelt i to hovedsesonger, sommer og høst. For alt fisket er det lottsystemet som danner basis for organisering og utøvelse, men det var stor forskjell mellom de to sesongene. Det tradisjonelle sommerfisket pleide å starte ved St Hanstider, og hadde en varighet på tre uker. Fisket kom dermed mellom våronn og slåttonn, som var en relativt rolig tid med hensyn til gårdsarbeidet. Dette fisket har ikke vært underlagt noen skriftlig overenskomst slik som høstfisket, men var tidligere drevet etter gammel sedvanerett og var opprinnelig et rent notfiske. Under høstfisket etter røye er deltagerne organisert i fire fast etablerte lag, såkalte bulag.. Avkastningen av fisket deles likt mellom alle på laget. Gyteområdet sør i sjøen er inndelt i fire hovedgrupper som hver inneholder flere ører. Hvert lag disponerer hver sin hovedgrunne. Hovedgrunnene går på omgang fra år til år. Organiseringen av røyefisket har ikke forandret seg siden røyekontrakten ble vedtatt i 1869. Røyefisket om høsten starter så fort røya begynte å trekke inn på gytegrunnene, det vil si mellom den 15. og 20. september, og varer en tre ukers tid. Fisket er et kombinert garn- og notfiske.

Dagens fiske i Sølensjøen er ikke lenger inndelt i det tradisjonelle sommer- og høstfisket. Fiske drives nå jevnere over det meste av sommeren og utover høsten.
Etableringen av en livskraftig sikbestand har gitt opphav til et utbytterikt sikfiske. Selv om avkastningen av sik har vært langt større enn røye, så var røyefisket lenge det økonomisk viktigste fisket.